Skrivemåte og språklige virkemidler

Roman en er skrevet på en enkel og lettlest måte. Den er ganske «rett fram» og lett å forstå. Setningene er ofte korte. Grunnen kan være at det er mange tanker. Funderinger er ofte korte, og vil da bli skrevet kortfattet. Den kan på mange måter sammenlignes med en dagbok, siden Doppler ofte forteller om livet sitt. Derfor kan den ha et delvis muntlig språk. Mengden av replikker er med på å gjøre dette tydeligere. Dette gjør at vi føler en nærhet til teksten. Selv om handlingen er surrealistisk gjør det uformelle språket at vi lettere kan relatere oss til boka. Loe finner på sine egne fraser som «gjør det ugjerne» i stedet for gjør det gjerne.

Boka er preget av gjentagelser og ironi. Det å være flink blir gjentatt gjennom hele boka, men spesielt på side 39.

Jeg har vært så flink. Jeg har vært så satans flink. Jeg var flink i barnehagen. Jeg var flink på barneskolen. Jeg var flink på ungdomsskolen. På gymnaset var jeg avskyelig flink, ikke bare faglig, men også sosialt. Jeg var flink uten å være fagidiot, uten bare å lese pensum, jeg var til dels opprørsk og frekk og behandlet lærerne mine på kanten av det tillatte og allikevel likte de meg bedre enn de andre og for å klare det må man være flink på en omtrent grenseløst frastøtende måte, slår det meg i dag.

Slik fortsetter det videre. Det med at han ikke liker mennesker går også igjen. Når ting blir gjentatt husker vi det bedre. Ord og hendelser som repeteres er ofte avgjørende for handlingen. I tillegg er det brukt betydelig med kontraster. Dopplers liv i skogen blir en motsetning til hans forrige liv.

Det er også brukt mye humor. En måte Loe gjør boken morsom på er ved å overdrive. Et eksempel kan være: «Hun hadde ligget et par uker i kø for å få billetter til premieren.» Det at han setter ting på spissen skaper et latterlig miljø. Hadde ikke hans formuleringer vært fjerne fra virkeligheten kunne noen av Dopplers uttalelser virket støtende. Boken tar for seg et alvorlig tema, men benyttelsen av humor skaper en lett og lys stemning.

Språklige bilder er utfordrende å finne i Doppler, leter du lenge nok kan du være heldig å komme over noen.

Det satans bordet fanger. Og jeg er i samme båt selv, selv om jeg kanskje ikke fremstår som like ynkelig som høyremannen.

Doppler og Bongo blir nære venner. Doppler sier: «Du och jag». Detter er en allusjon fra Emil i Lønneberget. En siste ting jeg vil nevne er omslaget. Det ser ut som en TINE melkekartong. Dette skal symbolisere Dopplers kjærlighet ovenfor melk. Kua er byttet ut med en elg. Ellers er font og farger fullstendig likt.

Kilder

Lenke til bildet