Presentasjon av romanen

Erlend Loe er forfatteren bak romanen. Han ble født i Trondheim i 1969, men bor nå i Oslo. Han debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993, men fikk sitt gjennombrudd med boka Naiv.Super. Han har senere gitt ut en rekke barne- og voksenbøker. Personlig husker jeg bøkene om truckføreren Kurt godt, og den morsomme måten de er skrevet på. Det er en av grunnene til at jeg valgte å lese Doppler. I tillegg til å være romanforfatter er Loe manusforfatter og oversetter.

Doppler ble gitt ut i  2004, og ble godt mottatt av Loes fans. Selve boken fikk ingen priser, men forfatteren ble i 2013 tildelt Aschehougs ærespris. Han har en spesiell skrivestil med en surrealistisk handling. Dagens næringsliv skrev: «Med Doppler gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter.»
Her kan du lese to anmeldelser av VG og Dagbladet.

VGs anmeldelse

Dagbladets anmeldelse

Selv om Doppler er absurd, og har en fortelling som neppe ville skjedd i virkeligheten er boka aktuell. Den er samfunnskritisk, og mot all flinkheten vi ser i dag. Tema i romanen kan være opprør og meningen med tilværelsen. Allikevel er boka morsom, med bruk av ironi og overdrivelser.

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/Doppler_(roman)
Lenke til bilde

Handling og kronologi

Min far er død.

Og i går tok jeg en elg av dage.

Hva kan jeg si.

Slik starter romanen. Andreas Doppler er lei av samfunnet. Han forlater familie, jobb og hverdagsliv og flytter ut i skogen. Der vil han leve i pakt med naturen.  En dag trenger han mat, og dreper en elg. Elgen etterlater seg en elgkalv, som Doppler inngår et nært vennskap med. Sammen i et telt noen få kilometer utenfor Oslo tilbringer de dagene sammen. Doppler har en trang etter melk og tvinges ned til sivilisasjonen. Der inngår han en melkeavtale med ICA, i bytte mot kjøtt. Ved flere anledninger er han nødt til å vende tilbake til byen på grunn av barnepass og godteritrang. Selv om han bor i skogen knytter han bekjentskap til en alkoholisert enkemann og en turglad høyremann. I løpet av boka har Doppler mange underlige ideer, som for eksempel å bygge en totempæl for å hedre sin avdøde far.

Handlingen blir fremstilt kronologisk fra november til mai. Doppler forteller hva som skjer i presens. Til tider er det brukt retrospeksjon, hvor Doppler forteller hva som har skjedd i fortida. Vanligvis forekommer det ved at han ser tilbake på dagen før. Da reflekterer han over det som har skjedd og analyserer det han har gjort. Til tider ser han tilbake på hendelser som er flere måneder gamle. Et eksempel kan være når han en dag var ute og syklet i skogen, og falt. Han opplevde da hvor stille og rolig det ble. Alt stress fra hverdagen ble plutselig borte. Virkningen av dette er at leseren forstår hvorfor han har valgt å flytte ut i skogen.

Konflikten i boka er Dopplers kamp mot samfunnet og hvordan han skal overleve. Hans kamp skaper spenning ved at han finner på så mye rart. Mye av det som skjer er svært overraskende. Fortellerteknikker som er mye brukt er tankereferat og replikker. Det er spesielt humoristisk når Doppler har samtaler med elgkalven Bongo. Tankereferat skal jeg skrive mer om i innlegget om forteller og synsvinkel. Hele boka handler om Dopplers liv i skogen, og hva han foretar seg.

Kilder

Lenke til bildet

Forteller og synsvinkel

Det er en personal synsvinkel i boka. Det vil si at den er skrevet med en jeg-forteller. Vi opplever alt slik Doppler ser det. Det vi får vite om ulike personer, er ikke annet enn det Doppler vet. Vårt inntrykk av personene i boka får vi gjennom hans øyne. Et eksempel kan være da han får besøk av en innbruddstyv.

God kveld i stuen, sier jeg.

Han skvetter til, men summer seg.

Greit, sier han. Du trenger ikke å være redd. Jeg driver ikke med vold. Jeg skal gå igjen med det samme. Se, nå går jeg sier han og går mot verandadøren.

Kom bare inn, sier jeg og går inn på kjøkkenet og setter over kaffevann. (s. 72, 73)

Doppler ser på innbruddstyven som en venn, og bestiller gledelig en taxi til ham hjem. Senere i boka blir han provosert over en turgåer i skogen. Mosjonisten har egentlig ikke gjort noe galt.

Doppler blir et talerør for sine meninger. Han har holdninger til andre, og det de gjør. Uten disse holdningene ville det ikke blitt noen bok. Hans synspunkter kan være fæle, men fortellerformen gjør at vi får sympati med Doppler. Den medfølelsen ville vi ikke fått hvis det var en annen forteller. Vi kan ikke vite med sikkerhet at han alltid forteller sannheten. En subjektiv uttalelse behøver ikke være korrekt. Hvis det hadde vært en refererende forteller ville ikke boka ha fått samme effekt. Det ville vært liten forståelse for hvorfor Doppler velger å handle som han gjør.
Kilder
Lenke til bilde

Karakterer

Protagonisten i romanen er naturligvis Doppler. Det er den eneste karakteren forfatteren gir oss et ordentlig innblikk i. Han er en dynamisk karakter, som endrer seg fra start til slutt. Selv om han i begynnelsen bor i skogen, får vi gjennom tilbakeblikk vite at han er en fink mann med en god jobb. Mot slutten av romanen har han endt opp som en reflektert villmann i kamp mot flinkheten.

Doppler blir personskildret utenfra av seg selv. Både gjennom replikker og tankereferat. Eksempler kan være «Jeg liker ikke folk» og «Jeg har et stort lem». Her blir personlighet og utseende skildret. Han er en rund karakter, som kan være trist og energisk. Mange av de andre karakterene blir også skildret direkte gjennom Dopplers beskrivelser. Disse er allikevel forholdsvis enkle som «min datter elsker Ringenes Herre» og «min kone hører mye på radio».

Til tross for mye personskildring utenfra er det den indirekte som gir mest inntrykk. Gjennom sine handlinger oppfattes Doppler som en sårbar mann. Det nevnes opptil flere ganger at hans far er død. Kanskje det å flytte ut i skogen er hans måte å takle sorgen på. Han virker desillusjonert, og prøver å finne en mening med tilværelsen. I forsøkene på å avdekke svar reflekterer han mye, og kommer med spørsmål og poeng som får leseren til å undre seg. Doppler påvirker også mange av karakterene han møter. Han stiller spørsmål som gjør at høyremannen, Bosse Munch, får et nytt syn på livet.

Det du sa om materiell trygghet og mitt selvtilfredse smil, fikk meg til å gå i meg selv og tenke at det var på tide å skifte kurs. Ungene er jo ute av redet for lengst og jeg kan uten å ta munnen for full si at mine mange styreverv går litt på tomgang. Forslagene fra de ulike konsernsjefene går glatt gjennom og under styremiddagene sier vi omtrent det samme til hverandre som vi allerede har sagt hundrevis av ganger i ti-femten år nå. Så for å gjøre en lang historie kort, forsøkte jeg å få min kone til å gå med på at vi solgte huset og ga bort pengene og fant på noe helt nytt, men det syntes hun ikke var noe godt forslag (s. 115, 116).

Vi blir lite kjent med de andre karakterene og deres personligheter. De fleste er dynamiske og runde. Tidlig i boka bryter Doppler seg inn i en kjeller for å få tak i mat. Etter hvert blir han oppdaget av den eldre herremannen Düsseldorf. En dag finner Doppler han med hagleløpet i munnen, og bestemmer seg for at han bør være med på Norge Rundt med en modell av en krigssituasjon. Etter deltagelsen begynner han å drikke fordi han ikke takler oppmerksomheten. En annen er høyremannen Bosse, som kan minne om noe Doppler en gang var. Han flytter til slutt opp i skogen for å starte en festival. Karakterene er absurde, og skaper mye spenning i boka.

Doppler har også en familie vi ikke blir særlig godt kjent med. Kona hans er den eneste statiske karakteren i boka. Hun er mot sin ektemanns plan om å bryte med hverdagslivet fra start til slutt. Sønnen Gregus minner mye om Bud fra Kurt blir grusom. En bedreviter som hakker på det du sier. I tillegg til å se på barne-tv til Doppler blir gal, lærer han seg å lese kun ved hjelp av kontaktannonser.

Elgen Bongo er hovedpersonens hjelper. Vi får aldri vite noe om hans tanker eller følelser, men han blir karakterisert av Doppler. Bongo blir brukt som sherpa, pute og psykolog. Antagonisten i boka er samfunnet. Det er dagens samfunn Doppler vil bekjempe. Blant annet vil han ha tilbake den avdankete bytteøkonomien. Uten Dopplers frustrasjon over motstanderen ville ikke boka gått fremover.

Kilder

Lenke til bildet

Skrivemåte og språklige virkemidler

Roman en er skrevet på en enkel og lettlest måte. Den er ganske «rett fram» og lett å forstå. Setningene er ofte korte. Grunnen kan være at det er mange tanker. Funderinger er ofte korte, og vil da bli skrevet kortfattet. Den kan på mange måter sammenlignes med en dagbok, siden Doppler ofte forteller om livet sitt. Derfor kan den ha et delvis muntlig språk. Mengden av replikker er med på å gjøre dette tydeligere. Dette gjør at vi føler en nærhet til teksten. Selv om handlingen er surrealistisk gjør det uformelle språket at vi lettere kan relatere oss til boka. Loe finner på sine egne fraser som «gjør det ugjerne» i stedet for gjør det gjerne.

Boka er preget av gjentagelser og ironi. Det å være flink blir gjentatt gjennom hele boka, men spesielt på side 39.

Jeg har vært så flink. Jeg har vært så satans flink. Jeg var flink i barnehagen. Jeg var flink på barneskolen. Jeg var flink på ungdomsskolen. På gymnaset var jeg avskyelig flink, ikke bare faglig, men også sosialt. Jeg var flink uten å være fagidiot, uten bare å lese pensum, jeg var til dels opprørsk og frekk og behandlet lærerne mine på kanten av det tillatte og allikevel likte de meg bedre enn de andre og for å klare det må man være flink på en omtrent grenseløst frastøtende måte, slår det meg i dag.

Slik fortsetter det videre. Det med at han ikke liker mennesker går også igjen. Når ting blir gjentatt husker vi det bedre. Ord og hendelser som repeteres er ofte avgjørende for handlingen. I tillegg er det brukt betydelig med kontraster. Dopplers liv i skogen blir en motsetning til hans forrige liv.

Det er også brukt mye humor. En måte Loe gjør boken morsom på er ved å overdrive. Et eksempel kan være: «Hun hadde ligget et par uker i kø for å få billetter til premieren.» Det at han setter ting på spissen skaper et latterlig miljø. Hadde ikke hans formuleringer vært fjerne fra virkeligheten kunne noen av Dopplers uttalelser virket støtende. Boken tar for seg et alvorlig tema, men benyttelsen av humor skaper en lett og lys stemning.

Språklige bilder er utfordrende å finne i Doppler, leter du lenge nok kan du være heldig å komme over noen.

Det satans bordet fanger. Og jeg er i samme båt selv, selv om jeg kanskje ikke fremstår som like ynkelig som høyremannen.

Doppler og Bongo blir nære venner. Doppler sier: «Du och jag». Detter er en allusjon fra Emil i Lønneberget. En siste ting jeg vil nevne er omslaget. Det ser ut som en TINE melkekartong. Dette skal symbolisere Dopplers kjærlighet ovenfor melk. Kua er byttet ut med en elg. Ellers er font og farger fullstendig likt.

Kilder

Lenke til bildet

Tema

Som jeg antydet i mitt første innlegg er et av temaene opprør. Doppler blir opphisset av enkle ting i hverdagen som familie og sanger fra barne-tv. Dypere sett er det et opprør mot det materialistiske og kapitalistiske samfunnet. Doppler er redd for hva som vil skje hvis menneskene fortsetter i samme retning. Han vil at vi skal gå tilbake til bytteøkonomien og leve et enklere liv. Han klarer seg uten mange materielle goder. Det eneste han har er en sykkel og et telt. Romanen får oss til å tenke over om vi har rett til å råde over jorda.

Et annet viktig tema er meningen med tilværelsen og hvilke verdier man har. Doppler finner ut at han har kastet bort livet på å være flink. Det får oss til å tenke over om det er gunstig å legge stor vekt på karriere og utdanning. Når flinkheten gjør at livet blir et mas, bør man kanskje ta en pause. Den kan vise hvor mye noen er villig til å ofre for å leve sitt eget liv. Doppler kan fremstå som egoistisk da han flytter fra familie. Jeg vil ikke si dette er et tema, men et motiv. Det er den konkrete situasjonen boka handler om, som får frem temaet.


Romanen har ulike lesemåter. Man kan se på den som komisk og surrealistisk fortelling. Den vil da gi deg en god latter, men ikke fremstå med noen baktanke. Hvis man reflektere over dens egentlige budskap vil man finne gode alvorlige poenger. I tillegg vil boka fortsatt være morsom. Romanens temaer gjør at den er aktuell, for folk i alle aldre.

Kilder
Lenke til bilde

Vurdering

Doppler er en roman som fortjener en plass i bokhylla. Den er tynn og tar ikke plass fra andre klassikere. Er du stressa eller morgengretten er boka perfekt for å få deg i passende humør. Det er en av de få bøkene jeg har lest, som er morsom og superaktuell. I en stressende hverdag er det bra med nye helsprøe ideer. Den er skrevet med et humoristisk språk, og sidene flyr av gårde. Du blir også kjent med mennesker du antagelig ikke har møtt før.

Romanen lærer deg å verdsette det du har. Den kan få deg til å fundere over hva som er riktig i livet. Doppler kan være en inspirasjon til å endre din egen livsstil. Etter å ha lest boken syntes jeg den var litt kort. Heldigvis har det kommet ut to nye bøker om Andreas Doppler, som jeg gleder meg til å gå løs på. Skal du på en romantisk bryllupsreise og trenger litt fri fra bruden, er Doppler en akkurat passe tykk bok for deg.